Mitt profilbilde

Aksel Hagen

Fra: Lillehammer

Født: 1953

Jeg er en 1953-årgang fra Romedal/Stange, men vært Opplending siden 1980 og bor nå på Lillehammer. Siden 1985 har jeg arbeidet som lærer og forsker på Høgskolen i Lillehammer med samfunnsplanleggig i teori og praksis som arbeidsområde. Politikk, i alle sine varianter fra det nære til det utenrikspolitiske, har interessert meg siden studietida på Norges landbrukshøgskole / Universitetet for miljø og biovitenskap. Jeg har vært kommunestyremedlem i Lillehammer i tre perioder fra 1992, og deretter medlem av fylkestinget i Oppland fra 2000. I den første 4-årsperioden var jeg fylkesvaraordfører. Nå er jeg leder av kommunalkomitéen. Jeg har vært fylkesleder i Oppland SV, 2002 - 2006, og landstyremedlem i samme perioden.

Mer...

RSS 2.0Powered by BlogSoft

"Gratis buss eller dyrere buss"?

I valgkampen lovte vi i SV at vi ville ha  forsøk med gratis buss,  og vi lovte å arbeide for "mer og bedre" buss over hele fylket

Nå er vi i ferd med å øke bussprisene med 10-20% i løpet av et år,  og også kutte noe på rutetilbudet.

Vi har i fylkeskommunen i løpet av de siste åra pådratt oss et voksende gap mellom inntekter og utgifter. Nå er det særlig drivstoffpriser og bransjeavtale, dvs nødvendig og fortjent lønnsforhøyelse for bussjåførene, som slår ut kostnadsmessig. Dette er kostnader som ikke er sjølforskyldte, men som likevel ikke blir kompensert fra staten. Foreløpig.
 
Så da sitter vi der og må velge mellom to onder - økt pris og/eller redusert tilbud.


Dette er feil på alle måter, for oss alle! Også for regjering og storting som vil kollektivsatsing.
Dette er bare ett av flere eksempler på at kommune-og fylkeksøkonomien må bedres igjen.

Og det forteller oss at  bussselskap, kommuner og fylkeskommunen må samarbeide i større grad for å finne bedre løsninger.



.

Oppland som "firefeltfrisone": Fra 4-felt til 2/3-felt med midtrekkverk

SV,  i tillegg til Venstre og fire fra AP var de eneste som i fylkestinget sa nei til 4-feltsveger og et ja til tre-  og tofeltsveger med midtdeler, og et forsterket ja til jernbanesatsing, knyttet til følgende fylkestingssaker:

  • SAK 17/08 TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN ? 2010-2019- HØRING
  • Sak 19/08 TRANSPORTSYSTEMET I MJØSREGIONEN OG GUDBRANDSDALEN - KONSEPTUTVALGS-UTREDNINGER  ? HØRING

Denne gangen var vi bare 7. Etterhvert vil vi nok bli flere,  fordi tida arbeider for "vår sak".  4-felt er gårsdagens løsning på morgendagens behov, for et effektivt, miljøvennlig og trafikksikkert samferdsnett.

Les mer her på nettsida til Oppland fylkeskommune

"Asylsøkere beriker lokalsamfunnet"

sier
- Laila Linn ved Gausdal Voksenopplæringssenter i Gd i dag. Gausdal er den eneste kommunen i Gudbrandsdalen som har et statlig mottak

"Vi ønsker gjerne å ta imot asylsøkere, dersom det kommer noen aktører på banen", sier ordfører Simen Bjørgen i Lom, i samme avis.

Det er slik oppslag og holdninger som setter fylket vårt på kartet på en positiv måte. Måtte flere kommuner melde seg som interesserte - Oppland har godt av mer mangfold.

FrP - er det mulig å ta dette partiet på alvor?

Jeg vet at det kan være politisk ukorrekt å stille et slikt spørsmål, fra en politiker som meg, som tilhører et 6-8%-parti, til et parti som har 25 - 30% oppslutning.

Men likevel: På to politikkområder har FrP nasjonalt standpunkt som for meg er hinsides det som rett og riktig er; såpass hinsides så det er vanskelig å vite om en skal le eller gråte:

Det første er klimapolitikken: Det er ikke sjølve standpunktet i seg sjøl, men partiets raljering med fagfolk og forskningsresultater. Det er ingen bragd å klare å hente fram noen enkeltfagfok som markerer uenighet med det flertallet hevder. Slik er det innen alle fagområder. Men i motsetning til det FrP hevder er det her et sjeldent unisont fagmiljø som forteller oss at vi er ferd med å oppleve ei menneskeskapt klimaendring. Det faglige spriket er langt større innenfor områder som f.eks. opplæring, innovasjon, sjukehuspolitikk osv


Det andre er FrPs forhold til ikke-etniske nordmenn/innvandring/religionsfrihet osv. - vår flerkulturelle samtid:

Her er det vanskeligere å le og tilsvarende lett bare å bli forskrekket. Det er rett og slett forskrekkelig å følge med på deres forherligelse av alt "rent norskt", av alt kristent,  og partiets tilsvarende angst for andre kulturer, andre religioner  og livssyn.

Det siste nå er at Frp ikke vil gi opphold til analfabeter, islamister og ressurssvake grupper i Norge, men at de åpner for muslimer som konverterer til kristendommen!

I mitt politiske virke møter jeg dyktige og engasjerte FrP-folk. Hvordan kan disse arbeide i et parti med slikt brunt grums!

Les mer her 

Fylkespolitikk som et stort gjesp, eller en avisleder på tomgang?

Er fylkespolitikere viktige, spør avisa Gd på lederplass onsdag 9.april. Jeg, som alle mine fylkestingskollegaer skulle jeg tro, synes dette er et betimelig spørsmål, og derfor et spørsmål vi har stilt oss sjøl mange ganger.

 

Derfor har vi da også engasjert oss kraftig i forvaltningsreformdebatten der vi nå har til behandling et noe dvaskt høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet. Der vi har bedt om ei desentralisering av makt ned til både fylker og kommuner og ei kraftig opprydding og forenkling i sentral og regional stat, har departementet svart "tja, jo, noe skal dere kunne få?"

 

Svaret som Gd-lederen gir på sitt eget spørsmål er som det har brukt å vært de siste åra, nemlig at fylkespolitikken fortoner seg som "et stort gjesp og knapt viktig for folk flest, arbeidsplasser og bosetting". 

Det er altså ikke det at vi er grunnleggende uenige, men det får nå være måte påtil latterliggjøring, liksom: I løpet av 4 uker skal vi nå i
- 2 heldagskomitémøter
- to heldags fylkesutvalgsmøter
- ett todagers fylkesting, og
- i ulike møter med politisk ledelse i departementer
arbeide med bl.a. følgende saker (tatt etter hukommelsen), inkludert å lese noen hundre sider med sakspapirer :

Fylkeskommunal jordvernpolitikk, Valdres natur- og kulturpark, ambulanstjeneste, basisfinansiering regionale helseforetak, nasjonal transportplan, Stjernøutvalgets innstilling om høgere utdanning og forskning - Innlandsuniversitetet, stipendordning for studenter, forvaltningsreformen - Innlandet som en forsøksregion mht regionalisering, filmsatsing Innlandet, teatersatsing i Innlandet, ny kulturpolitikk, bl.a. den kulturelle skolesekken, internasjonalt arbeid, kjøp av aksjer i Hafjell Alpinsenter, fylkeskommunal reiselivsarbeid, årsmelding - resultatrapportering, arkivplan, bibliotekplan, museumsplan, finansiering av videregående skole - "gratisprinsippet",  ny planstrategi for Opplandssamfunnet,  vern- og bruksspørsmålet, bl.a. i Norddalen

Altså, mitt poeng er mer makt og ansvar til fylker og kommuner, takk, - men ikke karakteriser en slik politisk aktivitet som tomgang, som laaange gjesp og som uten betydning for samfunnsutviklinga. Det faller på sin egen urimelighet, rett og slett.

Og det er ei kraftig under- og feilvurdering av verdien til alt det gode og viktige faglige arbeidet som vår fagadministrasjon utfører.

Hvis kritikk skal være interessant, i lengden, må den ta utgangspunkt i det som faktisk skjer, og ikke hva en for noen år siden bare bestemte seg å mene om fenomenet fylkespolitikk.

 
 

"Oversprøytet av olje"...

er den merkelappen NHO-leder Finn Bergesen jr. setter på oss nordmenn når han prater på NHO Innlandets årskonferanse på Gjøvik den 3.april. Dette fører til at vi ikke gidder eller trenger å utnytte det potensialet Norge utvilsomt har med å bli best på utdanning, på innovasjon osv. Vi er blitt for rike, for mette, for bedagelige.

Javel, et interessant synspunkt, som det kan være noe rett i.

Men hvorfor er det da nødvendig, eller fornuftig, for våre toppledere innen privat sektor å øke sine personlige lønninger/godtgjøringer med 30% siste år? Har de en større evne til å takle oljesprøyt enn oss andre?

Hvorfor må flertallet av oss stadig vekk få hint om at vi burde skamme oss litt over at vi ikke yter nok og godt nok, skamme oss over at vi egentlig får mer enn fortjent? Mens de som stadig sender ut slike signaler, bl.a. annet NHO, sjøl ber om forståelse og respekt for at de sårt trenger flere millioner å personlig boltre seg med, - som en nødvendig forutsetninng for å utøve godt lederskap.

For flertallet er oljesprøyt et problem, for noen få er det tydligvis en nødvendighet for å gjøre jobben.

Vekst, sterk vekst i ressursinnsatsen per elev under den rødgrønne regjeringa! Men det var de to første årene?

Ressursinnsatsen per elev i grunnskolen har økt med 12 prosent i løpet av de to første årene med rød-grønn regjering. De to siste årene med Bondevik økte innsatsen med skarve 2,4 prosent.

Les mer her i Kommunal rapport

Og dette er bra og dette er riktig politikk.

Men, skjer det noe nå? Det tredje rødgrønne regjeringsåret vil neppe gi oss slik gladnyheter: Nå går kommune-Norge inn i ei ny vanskelig periode igjen. Da er det statlige virkemiddelet ikke øremerking av midler til skole, men ei generell styrking av kommuneøkonomien. Sjølsagt.

Kommune- og fylkespolitikere vil skole vel, det viser de to første regjeringsårene.

Smått er godt, men mest bare smått?


St.meld.nr.12 (2006-2007) Regionale fortrinn ? regional framtid av 8.desember 2006 slo fast ei målsetting om et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet. Det notatet fra Kommunal- og regionaldepartementet, som nå er ute på høring, varsler imidlertid ingen store endringsambisjoner verken for kommuner eller fylkeskommuner. For kommunene er det knapt ingenting, for fylkene er det i alle fall noe.

Hjemfall: Ingen privatisering av våre norske fossefall

Fram til nå har privat vannkraft i Norge vært underlagt hjemfall. Det betyr at etter en viss periode tilfaller privateide kraftverk staten.

Høyre og FrP mente lenge at dette var greit nok: La de private, norske som utenlandske, få ta over disse formidable ressursene. De vant heldigvis ikke fram

Les mer her

Kommune-Norge i vekst og positiv utvikling, fortsatt

Klok lederartikkel i Dagbladet tirsdag 18.mars:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/18/530014.html  Jeg har limt den inn under.

Den viser at vi er på rett veg i kommunesektoren. Samtidig, når vi vet at det private forbruket øker dobbelt så raskt som det offentlige fellesforbruket, så er det ingen grunn til ikke å forsterke satsinga på velferd og nyskaping. Og husk, gode regjering, en må være god på å dele og fordele, hvis en vil bli god på nyskaping!

Her kommer lederartikkelen: Tall fra den såkalte Kostra-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå presenterte før helga viser at norske kommuner har hatt en klar aktivitetsvekst i fjor. I hele kommunesektoren ble det 14 000 flere årsverk, av dem 2 900 i skolesektoren. Man er samtidig på god vei til å nå målet om 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i løpet av denne stortingsperioden. Samtidig viser tallene at kommunenes driftsresultater i 2007 er lavere enn i 2006 som var et svært godt år for norske kommuner. Forklaringen på utflatingen er blant annet høyere renter.

Selv om veksten i aktivitet i fjor var høyere enn veksten i inntekter viser tallene at kommunene fikk gjort mer og i hovedsak brukte pengene i tråd med nasjonale prioriteringer. Det er blitt satset på skole og omsorg. Den sittende regjeringens forbedring av kommuneøkonomi har altså gitt resultater. Men det er viktig å merke seg at resultater ikke bare skal måles i antall lærere og omsorgsarbeidere, men også i form av målbart bedre kvalitet i velferdstjenestene. Vi må imidlertid gå ut fra at det er en sammenheng mellom ressursinngang og kvalitet. Desto mer urovekkende er det at flere kommuner har varslet kutt i bevilgningene til skole i år.

Det er imidlertid grunn til å minne om at kommunene, på samme måte som sykehusene, blir målt mot stadig høyere forventninger. Ferske undersøkelser viser at det er et stort gap mellom det velgerne forventer seg av kommunale tjenester og det som faktisk ytes. Tjenestene kan alltid bli bedre, og det er politikernes utfordring å få dette til. Med tanke på at veksten i økonomien generelt ser ut til å bli mindre de neste åra, og dermed også kommunenes skatteinntekter, og at årets lønnsoppgjør trolig blir dyrt, må regjeringen sette av rikelig med midler til kommunene i 2009. Det er de som produserer fellesskapsløsningene som regjeringen ønsker mer av. Skal de rødgrønne vinne valget, må de være best på «hjemmebane».

AER - konferanse på Lillehammer28. mars til 1. februar: Conference on Future of Rural Development policy and rural Regions

Fra konferanseinnbydelsen:
As reaffirmed by a recent OECD report, the challenges for rural regions now and in the years ahead are serious: many rural regions face problems of decline with out-migration, ageing, a lower skills-base, lower than average labour productivity, isolation, lack of infrastructure and difficulties with public service provision, particularly in the most remote regions.

How can rural regions face these challenges and find their place in the global context of increased competition? This question was at the heart of the conference, organised in Lillehammer on 29 February 2008 by the Assembly of European Regions (AER), at the kind invitation of Oppland County, Norway.

The objective of our reflection was to put forward concrete recommendations for future EU rural development policy, and also to identify and disseminate information on innovative tools and methods for diversifying the economy of rural areas.

The forthcoming debate on the EU budget review for 2007-2013, the on-going "health-check"of the CAP, and also the wider current debate about climate change and biodiversity provided the right context for our debate.

The conference was preceded by a plenary meeting of Committee 1, on 28 February 2008 and meetings of the working groups. For further details on the outcomes of these events, please click here!


All outcomes are available below. For further information, you can also contact Estelle DELANGLE, at the AER Committee 1 secretariat (+33 388 22 74 38)

 
Conference presentations


SESSION II: Second homes as an opportunity for rural areas?
... Den som OFK hadde ansvaret for

  • Second homes in a regional development perspective
    • Intervention by Aksel Hagen
      County Councillor Oppland and Chairman of the AER working group on rural development:  Foredragsbildene finner du her

Lom ønskjer å bytte ut plastposar med handlenett

... eller ryggsekk eller... Uansett, lykke til!

Les meir her. Det er slike handlingar som er med å gjere den lokale miljøsatsinga truverdig!

Nasjonalparklandsby - nasjonalparkkommunar

Gratulerar Fossbergom, gratulerar Skjåk, Dovre, Lesja og Gausdal, gratulerar Nasjonalparkriket og gratulerar Miljøverndepartementet. Ikkje at dette er det store gjennombrotet m.o.t. å settje vernet inn i ein helskapeleg samanheng. Men det viser riktig retning. Det gjer ikkje underskriftskampanjer av typen "Nok er nok" og angstbiterske reaksjonar på verne- og forvaltningsplanar.

Måtte dette vere oppstarten til ei meir offensiv brei satsing med utgangspunkt i både dei unike nasjonalparkområda og dei like så unike levande bygdene våre. Det er dette sporet vi skal følgje opp i Gudbrandsdalen og i Oppland, og som til slutt vil kunne gi oss ny vekst og utvikling.

Stemmerett til 16 åringer - ei utviding og styrking av demokratiet


Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) støttet denne uka en forsøksordning som i enkelte kommuner gir 16åringer lov til å stemme ved lokalvalget i 2011. Sosialistisk ungdom og SVs representanter på Stortinget mener dette vil styrke demokratiet, og gleder seg over at Kleppa nå har valgt å innta et annet standpunkt enn sin forgjenger Åslaug Haga (Sp). 


SU-leder Kirsti Bergstø mener stemmerett for 16-åringer er en utvidelse av demokratiet som absolutt bør ønskes velkommen.

Det er jeg enig med henne i. Det skal bli ekstra morro å drive valgkamp i en kommune med slik utvidet stemmerett. Hvis vi i Oppland sammen tar tak i dette, kanskje vi kan få utvidet forsøket til å omfatte flere kommuner og også fylkestingsvalget?


 Les mer om regjeringsutspillet på SVs hjemmesider

Høyre åpner for å vrake sjukehusreformen - BRA!

Endelig går Høyre ut og proklamerer at de vil se kritisk på sjukehusreformen.
Dette kan være en åpning til en bevegelse i retning av en mer demokratisk styrt sjukehussektor.

Det hilser sjølsagt vi SVere velkommen. Det gjør jeg også som fylkespolitiker.

Les mer  i Kommunal rapport

Alle barn og ungdom skal ha sitteplass på skolebussen

Stortingsflertallet har samlet seg om et forslag om å gi alle barn sitteplass på skolebussen, kan Nationen og Kommunal rapport melde. Det er bra. Det er virkelig på tide.

Da må også det samme stortingsflertallet gi kommuner og fylkeskommunener økonomisk mulighet til å sette dette tiltaket ut i livet. Men det har de vel forutsatt?

 

Forvaltningsreformen: Sentralmakta rår - sentralmakta består!

Så gikk det som fryktet, men også som forventet slik denne saken er blitt behandlet det siste året:

Den rødgrønne samarbeidsregjeringa har på overtid formulert fram en forvaltningsreform som er langt dvaskere enn 
- tre partiprogram
- tre landsmølteuttalelser
- Soria Moriaerklæringa.

Dermed har en uhellig allianse av majoriteten innen sentralt embetsverk, landets fylkesmenn og det sentralpolitiske skiktet i tre partier klart å stoppe en sårt tiltrengt demokrati - og kvalitetsreform innen norsk offentlig sektor.

Derrmed har vi fått enda et eksempel på at makta rår. Kunnskap og partidemokrati må vike.

Gratis videregående opplæring, uten frivillig egenbetaling

Uttalelse fra årsmøtet i Oppland SV 2008, som er vel verdt å lese:
I opplæringsloven er hovedregelen at videregående opplæring i skole og bedrift er gratis. Fram til 1. august 2007 var det i opplæringsloven gjort unntak for læremidler og utstyr til eget bruk som fylkeskommunen kunne pålegge elevene å skaffe seg.  I statsbudsjettet for 2007 fulgte regjeringen opp Soria Moria-erklæringen hvor det heter at regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. I statsbudsjettet ble det avsatt midler som ble innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Disse midlene skal gå til innkjøp av læremidler. I tillegg ble det opprettet en egen stipendordning for elever i videregående opplæring til innkjøp av nødvendig utstyr.    

Oppland SV er glad for at regjeringa på denne måten har tatt betydelige skritt i retning av ei gratis videregående opplæring.  Men vi er ennå ikke i mål. Elevenes samlede egenandeler innenfor videregående opplæring i Oppland til internasjonaliserings­aktiviteter, skoleturer, ekskursjoner, teaterturer, skidager og lignende utgjør i dag omtrent 10 millioner kroner.  Oppland fylkeskommune har gjennom flere år satset på økt internasjonalisering i opp­læringen. Det har resultert i at stadig flere elever og lærlinger reiser utenlands for kortere eller lengre perioder.   

Det er ingen varig løsning å la slik nødvendig aktivitet bli finansiert ved dugnad og frivillige egenbetalinger inn til ei klassekasse som skal komme alle til gode, ikke bare de som har betalt inn sitt bidrag.  Gjeldende regelverk er både vanskelig å etterleve i praksis og det bryter med intensjonen i gratisprinsippet. Derfor må stat og fylkeskommuner sammen sluttføre arbeidet fram mot ei reell gratis videregående opplæring   

Frank Ararebrot er en interessant kommentator - men ikke alltid

Fylkesårsmøtene i Rogaland og Hordaland SVhar  i helga varslet knallhard krigsmotstand, i følge Kommunal rapport. Medlemmene i de to tunge SV-lagene vil ha samtlige norske soldater snarest ut av Afghanistan, stikk i strid med den rødgrønne regjeringens linje.

Og det står videre å lese i oppslaget:

Professor i statsvitenskap, Frank Aarebrot, mener at dette viser at SV fortsatt vil tale med to tunger i utenrikspolitikken.

- Å være i strid med seg selv, eller tale med to tunger, er farlig for et parti. For et parti i regjering livsfarlig. Medlemmene forstår ikke at de kan ødelegge partiet, sier professoren.

Aarebrot mener fylkeslagene skaper usikkerhet om hva SV egentlig står for.

- SVs problem er at medlemmene i partiet, aktivistene, står langt til venstre for både SV-ledelsen og SV-velgerne. Hvis aktivistene får bestemme, og det får de som regel i SV, så er dette en oppskrift på å ramle ut av Stortinget. I heldigste fall kan SV sitte igjen med representasjon fra bare Oslo og kanskje Hordaland. Partiet har rast fra 12 til 6 prosent. Og så er løsningen enda mer av det samme? Det er ikke til å tro, sier Aarebrot.

Javel. Andre ganger kan politiske kommentatorer fortelle oss at er det noe som i det lange løp vil utradere et politisk parti i regjering, er at de ikke makter å markere og videreutvikle egen politikk. Slik politikkutvikling må foregå parallelt med at de i regjering finner fram til fungerende kompromisser sammen med sine samarbeidspartnere.

Derfor, til lykke med årsmøteuttalelsene!

"Vaffelsteking eller frivillig egenbetaling kan ikke finansierer utenlandsturer i videregående skole"!


Frivillige egenbetaling til skoleekskursjoner er lov, sier Kunnskapsdepartementet. 

Vi i Oppland fylkeskommune mener dette ikke er noen avklaring på praktiseringen av gratisskoleprinsippet. Dette har vi visst lenge.

Det er nettopp dette som ikke fungerer for en skoleeier som ønsker å forsterke det internasjonale fokuset og engasjementet i vår videregående opplæring framover.

Les mer her

"Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten."



Som et ledd i Oppland fylkeskommunes miljøprofil, er alle ansatte oppfordret til å legge inn den grønne teksten nedenfor i signaturen i sine e-poster:
P Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten.
Ideen kommer fra de ansatte på fagenhet IKT og her har du en enkel oppskrift:

Merk og kopier teksten (Ctrl C)
Gå til Verktøy i hovedmenyen i Outlook og velg Alternativer.
Velg fanen E-postformat.
Klikk på feltet Signaturer
Velg Rediger (dersom du allerede har lagt inn signatur) eller Ny (dersom du vil lage en signatur)
Lim inn (Ctrl V) den kopierte teksten under navnet ditt i signaturfeltet.

Tjenestedirektivet - skal vi sette det på sakskartet i kommunestyrer og fylkesting i Oppland?

Følgende kommunestyrevedtak ble nylig fattet i Grong - noe å følge opp i Oppland?

Usikkerhet omkring tjenestedirektivet
Kommunestyret i Grong kommune ber regjeringen utrede grundig de
problemstillingene KS påpeker i en konsekvensutredning før den tar endelig
stilling til om Norge skal reservere seg mot tjenestedirektivet.
Dersom det er grunnlag for å tro at direktivet kan innskrenke Norges rett
til å avgjøre hva som er offentlige tjenester, og som bør unntas fra
direktivet, ber vi om at reservasjonsretten i EØS-avtalen benyttes.

Delte meninger om EUs klimapakke

Det er ikke enkelt, og det krever god tid, å følge med i klimadebatten. Den nasjonale partipolitiske krangelen gjør det ikke enklere. Her følger et oppslag som hjelper oss til å rydde litt i debatten, denne gangen hentet fra nettverksbrev-bounces@kometknut.neitileu.no; på vegne av; Nei til EU [neitileu@neitileu.no]

EU-kommisjonen forslag til klimapakke, som ble lagt frem onsdag, har møtt blandede reaksjoner. Mest kritikk har Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen for at EU ikke skjerper målet om samlede utslippskutt. Målsetningen om å kutte CO2-utslippene med 20 % innen 2020 er akterutseilt både internasjonalt og av Norge. Klimaforliket på Stortinget legger til grunn et kutt på 30 % innen 2020. På klimatoppmøtet på Bali i desember ble det enighet om at industrilandene må kutte mellom 25-40 % innen 2020 for å begrense klimaendringene. Derfor har både leder for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, og miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, WWF og Greenpeace kritisert EUs klimapakke for å ha for lave ambisjoner.

* En oversikt over hva EUs klimapakke inneholder: http://www.zero.no/klima/eu-kommisjonen-vil-ha-bindende-malsetninger-for-kli

* Greenpeace: Pluss og minus med EUs klimapakke  http://www.greenpeace.org/norway/news/pluss-og-minus-med-eus-klimapa

* WWF complains at EU performance on climate change http://www.panda.org/about_wwf/where_we_work/europe/what_we_do/epo/index.cfm

* Friends of the Earth Europe: Greenhouse gas target too weak to stop climate change http://www.foeeurope.org/press/2008/Jan23_Target_too_weak_climate_change.htm

* Fogh har forbehold mod EU?s klimapakke Statsministeren vejer sine ord efter møde med EU-Kommissionens formand.http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/275916:Danmark--Fogh-har-forbehold-

* Erik Solheim, tidlegare leiar for Norges Naturvernforbund: Hornmusikk mot klimaendringar Kven som akkurat no ber fana fremst i klimakampen, Noreg eller EU, er ikkje godt å vite. http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1221

* EU har orimliga krav på Sverige-Ibland kan det straffa sig att vara duktig snabbt. EU:s klimatkrav kan bli svåra att uppnå eftersom Sverige redan gjort så mycket. http://www.expressen.se/kronikorer/andersjonsson/1.1015955/eu-har-orimliga-k

Klimapanelets leder skuffet over EUs klimaplan EUs klimaplan kan vise seg å være utilstrekkelig, sier Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel. Han regner med at planen vil bli strammet opp. <http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=510000>

<http://www.arbetarbladet.se/local_article.php?id=594454&avdelning_1=101&avd

Rusmisbrukere og barnevernsbarn på anbud - 3 årig anbud!

Helse Sør-Øst som eneste helseforetak legger rusomsorg og barnevern ut på anbud, kan avisa gd fortelle oss om lørdag 5.januar, - 3 årig anbud. På den måten kommer foretaket i en posisjon der de kan velge og vrake  mellom tilbud.

Det virker jo så besnærende, dette å kunne spille tilbydere opp mot hverandre for dermed å kunne få mest mulig, visstnok også best mulig omsorg for billigst mulig penge.

Helse Sør-Øst sier at de i disse anbudene er på leting etter "et helhetlig behandlingstilbud med god kvalitet". Men ærlig talt, har foretaket prøvd å plassere seg på den andre sida av bordet? Mener helseforetaket at det er mulig i det lange løp å drive seriøst innenfor rusmiddelomsorg og barnevern i et marked med tidshorisonter på 3 år!

Neppe.

"Kurant lønn" som klimaproblem

Lønn tilsvarende 2.5 millioner i årslønn er ei ?kurant lønn? sier styreleder i Norsk Tipping Sigmund Thue, og avviser glatt kritikken fra stortingsrepresentanter med å kalle dem for synsere. Før ble jeg oppgitt, vel egentlig forbannet, over slike kulturer. Nå blir jeg mest deprimert, ikke minst klimapolitisk.  Slik er nemlig de herskende og herskendes tankegang i Norge i dag. 

Samtidig som styret i Norsk Tipping, en av Innlandets ledende bedrifter, kjøper seg på plass en vikarsjef, er det fylkestingssamling i Oppland. Et enstemmig fylkesting stiller seg her bak forslaget fra KrF, AP og SV om å fokusere på temaene klima, bolyst og fordeling i neste fylkesplanarbeidet. Det er bra. Da står alle partigruppene samlet bak det som SV lenge har ment er hovedutfordringene for oss opplendinger i åra framover.

 

De politiske partiene i fylkestinget kappes nå om å markere vilje til å ta fatt på klimautfordringene. Så er vi sikkert i utgangspunktet uenige om hva vi skal gjøre og hvor mye vi trenger å gjøre. Vi kan dermed frykte at fylkestinget og Opplandssamfunnet havner i litt av den samme stillingskrigen som partiene i regjeringa og på stortinget har rotet seg inn i. Men vi kan også, sammen med kommunene og andre gode samarbeidspartnere, klare å manøvrere oss over i konkrete handlinger og tiltak.  Det at det nasjonale nivået sliter med framdriften, viser bare hvor viktig det er at vi presser på nedenfra.

 

Bolyst er også blitt et moteord. Fylket vårt armes ut hvis ikke mange nok har lyst til å bli boende eller flytte inn til Oppland. Dette er, som klimautfordringene, en formidabel oppgave.  Sentralisering er et fenomen over hele verden. Vi blir stadig mer urbane i sjel og sinn. Bygd og fjell hører ferie og fritid til. Det er ikke der vi vil virke og bo. Både markedskreftene, det politiskadministrative lederskap og de fleste fagmiljøer er infisert av et sentraliseringsvirus som gjør sentrum og by til regel, og distrikt og bygd til unntak.

 

Fordeling er ikke blitt moteord, ennå. Det er synd. Norge i makro går så det griner. Det er sterk vekst og stinn velstand som dominerer det store bildet av Norge i dag. Det blåser sterk medvind for tida, også i Oppland, for de fleste av oss. Nettopp derfor er det et utrivelig tankekors at vi ?produserer? så mye ulikhet. Det gjelder geografisk, som skrevet ovenfor. Og det gjelder ikke minst sosialt, kulturelt og økonomisk. Alt for mange av oss koples av, ikke på, og går ut i arbeidsløshet og ensomhet.

 

Noen vil si at slik er det bare. De "gode" og "dyktige" og alle de som klarer å være på rett plass til rett tid mht aksjekjøp og lignende vil unngåelig dra i fra oss andre. Så lenge politikerne holder alle på rett linje av fattigdomsstreken, så må vi kunne akseptere og glede oss over at stadig flere kan leve i slik ?kurant? rikdom, som det vel da heter på Norsk Tippingspråket. Inne i den glasskulen som lederskapet vårt boltrer seg i mht lønn og opsjoner er det nemlig akseptert å kunne operere med sine egne normer og regler for akseptabel framferd.

 

En sosialistisk skal aldri kunne godta en slik tenkemåte. Den er ikke bare moralsk forkastelig. Den er ikke bare uklok fordi den binder opp hender, hoder og penger til å imøtekomme et privat luksusforbruk framfor å bygge ut velferdssamfunnet. Den er nemlig ikke minst klimapolitisk destruktiv. Det som nemlig først og fremst gjør det norske samfunnet ikke bærekraftig i dag er den formidable private forbruksveksten, ikke klimautslippene isolert sett.

 

Det er forestillinger om at 2.5 millioner er ei "kurant" lønn som er vårt største klimaproblem. Men for Norsk Tipping er sikkert slike tanker bare ?synsing?.

 

Aksel Hagen

Leder av kommunalkomitéen i Oppland (SV)



hits