Mitt profilbilde

Aksel Hagen

Fra: Lillehammer

Født: 1953

Jeg er en 1953-årgang fra Romedal/Stange, men vært Opplending siden 1980 og bor nå på Lillehammer. Siden 1985 har jeg arbeidet som lærer og forsker på Høgskolen i Lillehammer med samfunnsplanleggig ? i teori og praksis ? som arbeidsområde. Politikk, i alle sine varianter fra det nære til det utenrikspolitiske, har interessert meg siden studietida på Norges landbrukshøgskole / Universitetet for miljø og biovitenskap. Jeg har vært kommunestyremedlem i Lillehammer i tre perioder fra 1992, og deretter medlem av fylkestinget i Oppland fra 200 der jeg nå er fylkesvaraordfører. Jeg har vært fylkesleder i Oppland SV, 2002 ? 2006, og landstyremedlem i samme perioden.

Mer...

april 2007
ma ti on to fr
           
1
2
3
4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30            
RSS 2.0Powered by BlogSoft

Praksis søker forståelse - en studie av fylkesplanlegging i Oppland 1974 - 1996


Etter mange, mange år er avhandlingsarbeidet mitt avsluttet og godkjent ved Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås (tidligere Norges landbrukshøgskole).

Avhandlinga mi består av to deler.

Del I Praksis søker forståelse. Studie av fylkesplanlegging i Oppland 1974 ? 1996

Del II Som sagt, så skrevet. 89 intervju ved 82 av dem. Studie av fylkesplanlegging i Oppland 1974 ? 1996


Denne del I av avhandlinga viser et møte mellom planleggingspraksis og et utvalg av planleggingsteoretiske posisjoner med særlig vekt på den humanvitenskapelige handlingsteoretiske posisjonen. Praksis er representert ved vel 20 års fylkes planlegging i Oppland. Tittelen Praksis søker forståelse markerer at jeg i arbeidet mitt har tatt utgangs punkt i praksisaktiviteten planlegging. Teoretiske perspektiv er blitt trukket inn og anvendt i den grad de er egnet til å forstå denne praksisen.


Problemstillinga mi er:
Fylkesplanlegging i Oppland 1974 - 1996: Hva har den vært og hvordan kan jeg ved bruk av ulik planleggingsteori forstå denne planleggingsaktivitetet?


Jeg har studert aktiviteten fylkesplanlegging i Oppland fra 1974 fram til 1996 ved å lese fylkesplantekster og annet skriftlig materiale, og ved å samtale med nøkkelpersoner i fylkesplanarbeidet. Hva har denne planlegginga vært for noe? Hvilket innhold, hvilke deltakere, hvilken form og hvilken mening synes denne aktiviteten å ha hatt? Dette materialet har jeg latt møte både fylkesplan leg gingas idealer og noen sentrale planteoretiske posisjoner.

Praksisidealene har jeg lest ut av lovverk, stortingsmeldinger, rundskriv og lærebøker. Jeg har lagt hovedvekten på Bygningsloven av 1965 og Plan- og bygningsloven av 1985. De teoretiske posisjonene har jeg hentet fra planleg gingsteoridebatten fra 60-tallet og utover. Jeg har konsentrert meg om den inkrementelle, den kommunikative og den humanviten skaplige handlings teoretiske posi sjonen.


Hovedpoengene mine er:
Avstanden mellom praksisidealene og det praktisk mulige er blitt for stor til at idealene gir mening for de fleste av intervjupersonene mine. De fleste hevder at idealene neppe kan ha blitt skrevet for å bli tatt bok stave lig på alvor. Dermed gir de lite konkret veiledning og hjelp for praktikere.

De normative teoriposisjonene er enda mer ?In the range of impos sibilities?, for å låne et utrykk fra planteoretikeren Charles E. Lindblom (Lindblom 1979). De representerer tankeflukt vekk fra praksis mer enn nyttig inspirasjon for praksis.

To klare unntak fra denne teorikritikken er den inkrementelle og den human vitenskaplige posisjonen. Disse er til god hjelp, ikke minst for å tolke menings innholdet i intervjumaterialet og plantekstene. Disse to teoriposisjonene både beskriver og foreskriver planlegging på en meningsfull måte.


Et hovedelement i den humanvitenskapelige handlingsteoretiske posisjonen er å betrakte plan legging som språkpraksis, som en retorisk aktivitet. Ved å bli oss bevisst den kraft som ligger i retorikken, vil vi kunne lykkes bedre som politikere, planleg gere og deltakere i planleggingsprosesser. Det ligger en stor og under vurdert kraft i den gode formu lering, både den muntlige og den skriftlige. Alt i alt vil dette kunne gi hele planleggingsprosjektet et løft.


Fylkesplanlegging har i særlig grad kunne trenge et slikt løft fordi planleggeren fylkeskommunen har kunnet sette lite direkte styringskraft bak sine mål, strategier og tiltak. Fylkesplanlegginga har først og fremst bare kunne lykkes ved at den kunne bli implementert av og gjennom andre aktører som statlige organer, kommuner, næringsliv og samfunnsliv for øvrig. I slike retoriske prosesser må det skapes tillit som igjen skaper et godt utgangs punkt for handlinger inspirert av fylkesplanens situasjonsbeskrivelser, mål og strategier.


Politikere og andre kan aldri tvinges til å følge en fylkesplan. De må sjøl gjennom deltakelse i prosessen og lesing av plandokumentet finne det meningsfullt å følge den, der og da i de øyeblikk hvor beslutninger skal fattes. Bare på dette viset vil fylkes planlegginga få betydning for det som skjer av planlegging, beslutninger og disposisjoner i og av betydning for fylkes kom munen og fylkessamfunnet.


Les mer her

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post: URL: Kommentar:

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/4893322


hits