Mitt profilbilde

Aksel Hagen

Fra: Lillehammer

Født: 1953

Jeg er en 1953-årgang fra Romedal/Stange, men vært Opplending siden 1980 og bor nå på Lillehammer. Siden 1985 har jeg arbeidet som lærer og forsker på Høgskolen i Lillehammer med samfunnsplanleggig i teori og praksis som arbeidsområde. Politikk, i alle sine varianter fra det nære til det utenrikspolitiske, har interessert meg siden studietida på Norges landbrukshøgskole / Universitetet for miljø og biovitenskap. Jeg har vært kommunestyremedlem i Lillehammer i tre perioder fra 1992, og deretter medlem av fylkestinget i Oppland fra 200 der jeg nå er fylkesvaraordfører. Jeg har vært fylkesleder i Oppland SV, 2002 - 2006, og landstyremedlem i samme perioden.

Mer...

RSS 2.0Powered by BlogSoft

"Reikvams drøm om sterke regioner svinner" - min også. Eller, kan det skjule seg en demokratireform inne i alt det uavklarte?

Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen er kommet med et innhold som forventet. Så og si ingen endringer har kommet ut av en omfattende høringsrunde. Det gikk ikke langt utpå nyåret før vi innså at alt høringsarbeidet med møter og papirer var et spill for galleriet. Men det måtte jo gjøres all den tid regjeringa hadde pålagt oss i fylkeskommunene å høre stortingsmelding nr. 12 for dem.

Kommunal rapport gir oss følgende nyhetsmelding fra NTB bygd på reaksjonen til SVs medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen:

"Reikvams drøm om sterke regioner svinner"

SVs medlem i Regjeringen får Venstres støtte til forslaget om overføring av oppgaver til de nye regionene, men Rolf Reikvam (SV) er dypt skuffet over at det ikke var mulig å få til mer.

Kristelig Folkeparti er enig i at det skal være tre forvaltningsnivåer, men går inn for flere oppgaver enn flertallet. Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen viser også at Høyre og Fremskrittspartiet går imot forslagene om å overføre oppgaver til regionene fordi de bare vil ha to forvaltningsnivåer - stat og kommune. De mener at mange av de oppgavene fylkeskommunene har i dag, kan overføres til kommunene.


Hadde håpet på mer : Rolf Reikvam (SV) drømte om en mer omfattende reform. Han sitter skuffet tilbake.

- Jeg er skuffet over at vi ikke klarte å komme lenger. SVs stortingsgruppe ville flyttet ut mye mer. Jeg ønsket en reform for å få politisert Norge, og var så naiv at jeg trodde Stortinget skulle få handlingsrom til å utarbeide kompromisser. Det har vi ikke fått, sier Reikvam til NTB, kvelden før innstillingen skal legges fram.

Han beskylder statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og regjeringen som helhet, SVs medlemmer inkludert, for ikke akkurat å ha vært pådrivere i denne saken.

Den geografiske inndelingen i regioner blir først presentert neste år. Regjeringen ser enten for seg en forsterket fylkeskommunemodell eller en modell med få og større regioner.


To små tillegg : I stortingsmeldingen går regjeringen inn for at oppgaver flyttes fra fylkesmannen til regionene som skal erstatte dagens fylkeskommuner. Regionene skal få flere oppgaver på miljø- og landbruksområdet, bortsett fra klage- og kontrollsaker. I tillegg kan de få ansvar for veier, Innovasjon Norge, oppdrettskonsesjoner og formidling av spillemidler.

- Det vi har klart å få til utover regjeringens forslag, er at regionene skal få tildele noe mer av midlene fra Norsk Tipping til idrett og kultur, og at regionene skal få utnevne to av de fire eksterne styrerepresentantene til høyskolene, sier Reikvam.


KrF vil ha mer : KrF skriver i innstillingen at mål og intensjoner ikke er blitt fulgt opp når det gjelder å overføre nye helhetlige oppgaver til regionene. Partiet mener innholdet i stortingsmeldingen og flertallets merknader i innstillingen, vitner om sterkere tiltro til sentral og regional embetsstyring fremfor regional folkevalgt styring.

Partiet foreslår overføring av blant annet hoveddelen av statens ansvar for kjøp av persontrafikk på lokale og regionale jernbaneruter, og at mer av ansvaret for veiene overføres.

I tillegg vil partiet at regjeringen må vurdere å gi regionene ansvar for vannressursforvaltning og ansvaret for forvaltning av verneplaner som krever et regionalt perspektiv.

Disse forslagene har regjeringspartiene, ifølge Reikvam, ikke fått lov til å være med på. "

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Og da er det vel bare å gi opp for oss andre også?. Sentral stat med god hjelpere blant fylkesmenn og direktorater klarte også denne gangen å tviholde på sine posisjoner - makta rår.

Det ligger likevel et lite håp i alt det uavklarte i innstillinga, - og at debatten vil holde fram i åra framover. Siste ord er ikke sagt denne gangen heller. Til det er den foreslåtte løsningen for halvhjertet og uklar. I valget mellom en klar og tydelig 3- nivåmodell eller tilsvarende klar 2-nivåmodell, valgte de den feige verken-eller-modellen. Den som knapt noen primært vil ha.

Så vil likevel fylkespolitikken kunne bli spennende framover fordi vi skal bli stadig bedre til å arbeide på tross av dumme og uklare strukturer.

Og det kan jo også ligge et håp i den felles pressemeldinga fra de rødgrønne + Venstre som du kan
lese mer om her.

Teksttolkning er jo ingen enkel vitenskap...

Kommentarer:

Postet av: Svein Arne Tinnesand
I ein kommentar på på bloggen min Politisk kalender http://oliven3.wordpress.com/ konkluderer eg med følgjande:
Lang på veg så er det nok ikkje mogleg å få endra på det regionale forvaltningsnivået i Norge slik utan vidare. Krefter i kvart parti står steilt mot ein annan, retningar i byråkratiet skivast og både fylkeskommunen og fylkesmannen meiner dei har ansvaret for oppgåver som må eller skal løysast. Eg trur heller ikkje at høgresida klarar å endre på dette med neste korsveg, til det er strukturane for sterke.
18.apr.2007 @ 15:16 URL: http://oliven3.wordpress.com
Postet av: Aksel Hagen
Eg er samd med Svein Arne. Det vil ikkje bli enklare, tvert om, for tonivåfolka å få sitt endringsalternativ sett ut i livet.

På eitt vis er jo dette bra.
18.apr.2007 @ 22:37 URL: http://akselhagen.blogg.no
Postet av: Hans Petter Olsen
Jeg har sagt det før, sett ikke Senterpartiet til å ha ansvar for store samfunnsreformer. Når det er sagt, syns jeg nok ikke SV heller har framstått som et parti med en helhetlig gjennomtekt og logisk standpunkt i en så viktig sak. Jeg opplever det slik at noen bare er opptatt av at vi skal ha tre forvaltningsnivåer, mens kommunestrukturen er hellig. Andre mener at både fylkes- og kommunestrukturen er hellig og noen mener at fylkene bør bort åkkesom og noen har klokketro på at fylkespolitikk er viktig i seg sjøl. Resultatet av at dette ikke blir en fovaltningsreform men mindre organisasjonstilpasning av norsk forvaltning, vil bli at Høyre og Frp kan få gjennomslag for sine svært lite gjennomtenkte og heller ulogiske standpunkt: vekk med fylkeskommunen men fortsatt frivillig kommunesammenslåing. Jeg registrerer at Frp er i ferd med å bevege seg mot det eneste logiske av sitt standpunkt om bare to nivåer; nemlig at kommunesammenslåing ikke lenger skal være frivillig. Sånn sett begynner faktisk Frp å bli det eneste partiet som har en slags logikk i hva de mener.
En gjennomgripende forvaltningsreform der oppgavene mellom nivåene skal fordeles på nytt, kan ikke være frivillig.
Fylkeskommunens store svøpe er at med unntak for de som tilfeldigvis
har unger i videregående skole, er det ingen som bryr seg. med hva fylkepolitikerne driver med. (og faktisk er de ikke interessert da heller). Litt mer landbruks og miljøvernbyråkrati vil nok ikke akkurat bidra til at den folkelige oppsluttinga om at dere driver med noe viktig blir større. Den gangen fylkeskommunen hadde ansvar for sjukehusa, var det heller ikke noen som var interessert i fylkespolitikk; bortsett fra noen få gærninger som deg og meg.
Jeg er dypt skuffa og vonbråten over at landets upperste politikere synes å være så opptatt av å finne minste felles multiplum at enda en reform ikke blir noe mer enn "ei spikkjefjøl der mor kan smøre nistematen min, det vil ho sikkert ha, da blir ho sikkert glad." Men sørg nå for at landbruk og miljø blir overført til FK helt og fullt. En oppsplitting i to små og svake fagmiljøer er ingen tjent med.
Slik dette nå har landa, kan det hende at to nivåer med tilstrekkelig store og sterke kommuner er bedre enn det forslaget som nå er fremma. Kan vi i allefall få til en desentralisering av oppgaver som videregående skole til kommunene. Denne "reformens" viktigste virkning kan, dersom fylkene blir større, bli at ansvaret for tilbudet på videregående skole flyttes lenger vekk fra der hvor tilbudet skal gis.
hp
23.apr.2007 @ 23:58
Postet av: Ole Morten Fossli
Hallo!

Synd å måtte si deg Aksel men, det var bra at regiona ikke fikk mer mulighet til å skape regionale forskjeller enn det muligens gis grunnlag for med dette, bekymra for ivaretakelse av helhetlige nasjonale miljøsaker. Men det kunne likevel vært verre enda. Det var nå bra at fylkesmannen ihvertfall ble sittende igjen med kontroll- og klagefunksjonen slik at nasjonale miljøhensyn hvertfall får mulighet til å bli sikra mot regionale skeivheter i miljøforvaltninga, støtter SRN sitt syn. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) skriver om saken:

Intakt og tilgjengelig natur er i utgangspunktet ein basisverdi og eit fundament for all annan aktivitet og planlegging. Derfor må slike verdiar etter SRNs syn forvaltast på eit anna nivå enn
regional/lokal næringsutvikling, samferdsel, landbruk og boligbygging. Derfor meiner SRN at forvaltningsreformas intensjon om å flytte Fylkesmannens miljøvernavdeling over til eit nytt regionalt nivå er uheldig. Det kan også fort føre til at vi får fire forvaltningsnivå, i og med at Fylkesmannens kontroll- og klagefunksjon er tenkt behaldt hos staten.

Dersom regionreforma likevel blir gjennomført, er det etter SRNs syn svært viktig å styrke region- og kommunenivåets kompetanse og ressurstilgang når det gjeld natur og miljø. I tillegg må frivillige organisasjonar trekkast aktivt med i plan- og miljøarbeid regionalt/lokalt, og får tilstrekkelig med midlar til å vere ein kunnskapsbase og premissleverandør. Sentrale
styresmakter må også bidra til eit omfattande løft for å sikre fullgod overvaking og kunnskap om korleis norsk natur utvikler seg over tid. Dette krev prioritering og nok ressursar. Det er
også viktig at store lovreformer som ny plan- og bygningslov, naturmangfaldlov og havressurslov raskt kjem på plass.

Ole Morten Fossli,
leder av miljøutvalget i Oppland SV
24.apr.2007 @ 00:04
Postet av: Aksel Hagen
Hallo tilbake Ole Morten!

Som vi tidligere flere ganger har sagt til hverandre, så er vi uenige her. Derfor bare noen poenger:
Ingen har ment at fylkesmannen ikke skal ha kontroll- og klagefunksjon. Dette er vi alle enige om.
Vi er også alle enige om at kompetanse er viktig, - ei forutsetning. Dette er en av årsakene til at jeg mener vi må endre til færre og større fylker slik at det nettopp blir mulig å få på plass et godt nok og stort nok apparat.
Så er hovedpoenget mitt ikke å parkere nasjonal politikk, men først og fremst kople den skjønnsutøving som nå foregår hos fylkesmennene til politiske organer. Dette vil gjøre både fagapparatet bedre og vi politikere bedre. Og dette siste er viktig! På lang sikt vil vi ikke lykkes på miljøområdet hvis ikke regionale og lokale politikere blir involvert, og ikke bare er tilskuere (... som også på f.eks. sjukehusområdet)
Til sist, - for meg er helhet overmåtelig viktig. Nå har vi et system med mye statlig delhet/sektor. Ikke minst når temaet er bærekraftig samfunnsutvikling, så må vi se alt i sammenheng - næring, areal, transport, helse... Dette klarer ikke staten i dag - det kan de nye regionene (som foreløpig ikke kommer) kunne klare. Kanskje
24.apr.2007 @ 00:06 URL: http://akselhagen.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post: URL: Kommentar:

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5415353


hits